hits
  • 19.09.2018 kl. 12:00

STORE FORANDINGER P BLOGGEN.

 

 

 

 

Jeg nevnte i gr at det ville bli endringer her p bloggen. det vil det selvsagt bli. Jeg skal skrive om mitt liv, hva som skjer og ikke skjer. Men jeg skal samtidig gjre ting p en annen mte, gjre noe som er litt mer meg, tror jeg ? Eg vet ikke om dere vil like det eller ikke, men jeg hper virkelig det. Mitt eneste problem jeg har n er nettopp det at jeg ikke har en PC, pcen min har streika som betyr at bildene mine ikke akkurat blir det aller beste. 

Men jeg skal prve og finne en overgang fra kamera til Mac, noe jeg hper jeg vil finne for da vil det bli lettere for meg. Frem til det fr jg bruke bilder jeg har tatt som dere kanskje ikke har sett enda som selvsagt blir spennende. Jeg har en del ting jeg vil skrive til dere, jeg har en del ting p hjerte om dagen. Men jeg vil vre veldig tydelig p enkelte ting med at jeg kommer tilbake. 

Nr jeg n kommer tilbake er dette for og skrive om mitt liv, tanker og flelser. Det innebrer mine tanker, flelser og hendelser. Jeg orker ikke hre om at det er ting jeg ikke kan skrive. Dette er mitt sted som jeg liker skrive flelser, det m jeg f lov til. Jeg vil ikke at dette skal vre ett sted andre leser p og ta meg p senere. Dette er ogs en del av mitt privat liv som andre ogs m respektere og ikke blande inn steder hvor slike privat liv ikke har noe med. 

Mennesker som omgs meg daglig m ogs se p meg for den personen jeg er, og ikke se p meg for den bloggeren her. N er jeg ingen blogger, jeg er ingen som blogger for noe som helst annet en hobby og en ting som jeg trives med. Jeg er ikke perfekt, og ikke kommer jeg til og vre perfekt, jeg vil feile gjennom livet mitt enda. Men det er menneskelig ikke sant?.   Nr dette er alt hper jeg at vi kan vre enige om dette. 

Jeg nsker og komme tilbake, blogg verden har vrt litt skummel for min del, men jeg m ha visse regler for meg selv nr det kommer til bloggen. Jeg vil at bloggen skal vre ekte, jeg vil at bloggen skal vre en del av meg. S det er dette som n er mitt ml, fortette bloggen, begynne og skrive mer fullt ut. Jeg liker det, savnet det og fler det er en del av meg. P veldig mange mter egentlig. 

Bloggen er blitt en del av der jeg kan ytre min mening, uten og ikke bli hrt. Jeg kkommer til og komme nrmere inn p akkurat dette her til dere senere. Men akkurat n nsker jeg og bygge opp full inspirasjon p bloggen igjen. 

 

  • 18.09.2018 kl. 21:03

HVA SKJER ????

Stillheten har vrt min side den siste tiden.

Hvor ble det av bloggingen ?

Hvor ble det av inspirasjonen ?

rlig ? Jeg vet ikke.

Jeg vet ikke hva meningen her er.

Jeg er kanskje litt redd?

Redd for hva andre vil tenke ?

Tenke om bloggen min ?

Tenke om meg.

Dmme meg for noe jeg ikke er.

For det er akkurat det dem vil gjre med bloggen.

Dem som leser bloggen, dmmer selv om bloggeren ikke vil.

Jeg nsker og blogge.

Jeg liker og ytre meningene mine.

Jeg liker og vre rlig med dere.

Dette er en blogg om meg og mitt liv.

Dette er noe jeg vil gjre.

Men det blir endringer p bloggen denne gangen. Store endringer vil jeg tro.

  • 13.08.2018 kl. 13:00

BREVET JEG FIKK SENDT

For en stund tilbake delte jeg med dere at jeg nsket og levere ett brev.  Er du interessert i og lese innlegge kan du klikke deg her . Dette er ett rlig innlegg jeg skrev med flelser. igjen skal jeg skrive om akkurat dette brevet. Tenk at ett brev kan bety s vanvittig mye, kun litt papir og blekk. I mai skrev jeg ett 5 siders langt brev, til en person som betyr mye for meg. Jeg mtte f sagt noe, jeg mtte si min mening, f sagt flelser og tanker jeg har rundt det hele. Det er veldig lett og sette ord p flelser der og da, men det er lettere og sortere tankene p riktig vei i etter tid. Jeg kan heldig hvis si at jeg str innenfor alle ordene jeg skrev i dette brevet. Det var s absolutt ndvendig for meg skrive dette, det neste som har plaget meg siden i mai var nettopp det at jeg aldri fikk levert brevet. 

Det brevet har alltid ligget her hos meg, i skapet mitt. Jeg fikk aldri muligheten til og kunne sende det, eller riktigere sagt, jeg tok aldri muligheten for sende det. Fakta er at hvis jeg bestemte meg for og sende brevet hadde det utlst ett helvete om jeg kan si det.. Jeg kunne heller aldri levere det p jobben da jeg aldri visste hvor personen jobbet. i og med det hele ble brtt en avslutning var det vanskelig for meg kunne levere det p noen som helst mte. Det brevet er gansk privat, noe jeg ikke nske at noen andre skal f innsyn i, derfor var det ogs viktig for meg ikke sende det med andre personer. I brevet str det mye personlig, mellom meg og han. Det var ikke noe annet jeg fikk gjort en og sitte her, hpe p at det en vakker dag ville komme frem at jeg kunne f sendt brevet likevel. 

Etter hvert som tiden gikk, kan jeg ikke si at det s noe lysere ut, tvert i mot. Jeg fler dermed at det s mrkere ut for hver eneste dag som gikk. Jeg har en setning som jeg sier til meg selv hver eneste gang noe slikt skjer. ```Nr du minst forventer det, det er da det skjer``. Ikke en gan denne setningen var egentlig til noe stor hjelp egentlig. Men plutselig en dag, for noen dager siden, pnet jeg telefonen min, der sto det meldinger, han hadde kontaktet meg igjen.. Dte var helt utrolig og jeg trodde nesten ikke mine egne yne. Jeg hadde akkurat sttt opp, skulle ordne Erik til barnehagen. Jeg ble veldig satt ut, og tenkte litt p hva i alle dager skal jeg egentlig gjre n ?. 

Tingen viser seg og vre vanskeligere for oss begge en hva jeg hadde antatt. Jeg flte det var veldig godt kunne f en melding, en bekreftelse p at han hadde tenkt p meg. Flelsen og tanken p at man tenkeren noen men dem ikke gjr det samme er ingen god flelse. Jeg fikk muligheten til og mte han, og jeg fikk endelig muligheten til levere brevet mitt til han. Det gjorde urolig godt. Jeg hper virkelig dette kan vre vres vei til et godt vennskap igenn.. 

  • 10.08.2018 kl. 22:18

BARNEVERNET KOMMER IKKE UTEN GRUNN!!

Jeg fikk en kommentar, fra selvsagt Anonym som lyder som dette : Mener huske at du en gang sa at de som mister barne til barnevernet eller fr en beskyldning om feet fr det ikke uten grunn?. det vet jeg ha sagt, flere ganger og det str jeg fortsatt p. Barnevernet kommer ikke til mennesker uten grunn. Dem kommer ikke til en familie fordi dem flte for dra til en bestemt familie. Dem pner en sak basert p en melding, dem er pliktig til og ta mor og far eller en av forelder inn til en samtale nr dem har ftt en melding. Men s spr jeg, hva er grunnen for at en melding blir sendt i utgangspunktet ? Da m det vell ligge en bekymring inne hos det menneske av en eller annen rsak, hvis ikke det er det hvorfor da sende en melding ?. Jeg har aldri sagt at verken denne personen som har sendt en melding ikke har hatt en grunn for det, eller sagt at barnevernet ikke har en grunn for dra p besk dit. Jeg vet ikke en gang hva denne klagen dem skulle ftt innebrer en gang. Men tydelig hvis har innsenderen flt at det var det riktige og gjre.

jeg syntes ingen skal sitte og mtte lure p om man skal sende inn en melding, om dette er en god nok grunn. Er du bekymret, send inn en melding s kan barnevernet vurdere saken, det er mye bedre og sende inn en gang for mye en en gang for lite. Om det da har seg slik at saken ikke var s stor eller ille som man fryktet, ja da burde det vre en lettelse for alle sammen. Jeg skrev det innlegget fordi jeg selv har blitt anklaget for og sende en bekymringsmelding til barnevernet, fakta er at det har jeg ikke gjort. Hvorfor skal jeg sende inn en bekymring nr jeg ikke har det?. Jeg skal ikke sitte og snakke for verken dem som har send melding eller for familie som mottok meldingen, men det jeg kan si ut i fra mine observasjoner, er at jeg ser ikke en bekymringsverdig sak. Barnet har foreldre som viser kjrlighet, gir mat, gir trst, og ja som to helt vanlige foreldre, hvorfor skal jeg sende inn en melding da?.

Har barnet det vondt hjemme, blir sltt, eller ikke fr ndvendig omsorg til og vokse og utvikle seg eller ta var p til barnet ja, da kan barnevernet komme, men jeg kan ikke si at denne familien svikter med dette. Jeg vet ikke hvorfor innmeldte har hatt sin grunn til bekymring, for alt jeg vet kan det godt tenkes det har vrt en grunn for det, men det er ikke en grunn jeg har sett. Jeg har ikke flt en tanke at jeg skulle ha gjort en slik ting. Ikke fordi det en gang var ei venninne, for det hadde jeg ikke ofret en tanke, jeg ville uansett ikke vrt venninne med noen som gjorde ett barn vondt, jeg tenker, hvem vil det ? Hvem vil ta inn sitt barn inn til en familie man mistenker gjr ett annet barn vondt, eller ikke gir den daglige behovet barnet trenger.

Jeg kan som sagt ikke si at innmeldte ikke har hatt sin grunn, for det vet jeg ikke noe om, men jeg kan si at barnevernet ikke kommer uten grunn, dem fr en melding og det er en grunn nok for kunne sitte der og eventuelt gjre en sak ut av det. Jeg gr ut i fra at anonym egentlig kjenner meg, og kjre anonym, hva hadde egentlig din kommentar med mine ord og gjre? . Jeg sa at jeg aldri hadde grunn for og sende en melding, om to fantastiske foreldre, for i mine yne er dem flotte foreldre mot sitt barn.

  • 09.08.2018 kl. 21:47

BARNEVERN OG SKYLDEN FOR NOE JEG ALDRI GJORDE

Det er trist, det er vondt. Hvorfor kan jeg f en s sterk beskyldning for noe snt uten i det hele tatt ta en prat med meg. For litt siden ble jeg anklaget for sende en bekymringsmelding til barnevernet. Jeg syntes dette er kjempe trist at personen tenker dette om meg. Jeg syntes det er s utrolig trist spesielt ogs at jeg ikke en gang fr min mulighet for og snakke min side av saken. jeg tror dem aller fleste kjenner meg spass godt n at nr jeg sitter med en slik flelse, da tar jeg i bruk bloggen min og det m jeg n ogs. Det er mennesker som har betydd mye for meg, gjort ting for meg, hjulpet meg og vrt gode mennesker mot meg. Jeg har latt meg spr meg selv, hvorfor i alle dager skulle jeg gjort noe snt ?. Uansett hvem det gjelder, kan jeg gjerne vre uenig, si akkurat hva jeg mener, for det gjr jeg. Jeg tror ikke det er vanskelig og forst hva jeg mener, kanskje til tider, men som regel ikke. Men og gjre noe snt her faktisk mot min egen venninne er ikke noe jeg ville gjort.

Jeg syntes alle fortjener en sin egen sjanse for og forklare seg, dessverre fr ikke jeg det i denne saken her. Men jeg kan i alle fall love at jeg aldri ville sviktet min venninne s sterk, jeg ville aldri ha gtt bak ryggen p min egen venninne p denne mten uten og si noe, da hadde jeg mtte sagt det til personen. Jeg hadde aldri skrevet en eneste slik melding hvis det ikke var noe vold, eller noe fysisk eller psykiske skader. Jeg vet at barnevernet er der for og hjelpe, veilede og dem tingene der, men hvis jeg noen gang skal f behovet for og skrive en slik melding om deg, da vil jeg si det til deg, jeg vil ogs ta en kopi til deg. Jeg vil gjre det jeg kan for og vise at jeg er rlig, selv om rligheten min kanskje kan virke urettferdig. Men da har jeg rligheten min p min side som jeg kan fortelle akkurat deg. Dessverre sitter jeg her n, mistet en venn for en bekymringsmelding jeg aldri har skrevet. En bekymringsmelding jeg ikke ville skrive. Som sist men ikke minst har vrt om to fantastiske foreldre. Trist..

Jeg vet ikke om det er ett vennskap som kan reddes, jeg m innrmme at det er vondt og bli anklaget for noe snt, og det delegger mye fra min side, jeg vet ikke om jeg vil kunne klare og vre en venn lenger for vite hva som str bak det ‘’vennskapet’’. Kanskje er dette noe jeg heller aldri vil f svar p, kanskje vil jeg alltid vre den jenta i vedkommendes yne. Men alt jeg vet er at jeg kan sitte her med god samvittighet, for aldri ha gjort noe snt. jeg kan sitte her en dag i dag med hevet hode, og det er jeg stolt av.

  • 08.08.2018 kl. 10:49

UNNSKYLD!

Unnskyld er alt jeg har og si, alt jeg sier og alt som egentlig betyr noe men ikke betyr noen ting likevel. Jeg er bare ett menneske, ett menneske som gjr feil, ett menneske som lrer og ett menneske som fler. Om dagen fles det ikke ut som at det skal eksistere hos meg. Hvorfor meg er ett sprsml jeg stiller meg selv flere ganger om dagen . Jeg vet ikke.

Jeg fler meg knust, delagt og tom for ord. Jeg blir dyttet ned, rakket ned p, og fr skylden for ting jeg aldri har gjort. Det gjr s utrolig vondt at jeg opplever dette og alt p en gang. Jeg vet ikke hva jeg gjr feil her i livet, men noe ekstremt feil m jeg ha gjort. Jeg vet ikke hva jeg skal gjre eller si. Det vrste er jo nettopp det at ingen snakker med meg om problemene, dem bare lar det blomstre og later som jeg ikke eksisterer.

Nr jeg prver s godt jeg kan og forklare, si unnskyld, gi svar at det ikke var meg. Blir jeg ikke trodd eller s er det ikke godt nok, skaden er allerede skjedd ikke sant?. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke er god nok for deg. Hvorfor kan jeg ikke bare legge det bak meg?. Hvorfor akkurat meg? Hvorfor kan man ikke snakke sammen?. Hvorfor kan man ikke ordne opp?. Hvorfor skal vi alltid unnlate?

Jeg er ett. Veldig motsatt menneske, hvis noe plager meg s sier jeg det, om jeg m si det her og n sender jeg heller en melding. Men det er ikke alle som er snn og det respekterer jeg. Men hver s snill og ikke la ting delegges uten en samtale! Jeg kan si unnskyld, unnskyld for tingene jeg har gjort, ordene som har sret, trene du har felt. Unnskyld fordi jeg ikke er perfekt. Og unnskyld for tingene jeg aldri gjorde . Jeg er s utrolig lei meg..

  • 06.08.2018 kl. 14:23

ALT GR GALT: SYKEHUS, MTE MED OFFENTLIG INSTANSER OG DELAGT BIL

Det er rart hvordan ting til tider bare kan g galt! Det er ikke legge skjul p at det har det gjort her hjemme for min del. Alt galt har skjedd overlenger tid! det fles p mange mter hplst og frustrerende det virker som det ingen ende tar! Hvis vi n spoler litt tilbake i tid, noen mneder tilbake s har det skjedd mye p en bitte liten stund!

DISKUSJONER: det har vrt store og mindre diskusjoner med offentlig instans som for meg er veldig viktig er under godt samarbeid! Dessverre har ikke dette vrt noe hell i samarbeid i det hele tatt! Jeg syntes situasjonen her har vrt vanvittig vanskelig rett og slett ! Det har gtt over mneder med og fortelle meg ting p en mte jeg har opplevd som nedlatende rett og slett, og dette har gtt p meg som mamma, s det er jo selvsagt absolutt ikke gy! Nr jeg vet jeg er flink!

SYKT BARN: med sykt barn over lenger periode er heller ikke noe srlig gy, dette skjedde ogs opp i alt dette andre. Sykt barn er i seg selv trist rett og slett!. Og en hverdag ble fort lang, tung og med svnlse netter med masse vasking av hus og diverse, s ble bde barn og mor slitne.

SYKEHUS: etter en periode med masse sykt barn ble det derfor sykehus! Dette var absolutt ndvendig! Vi tilbrakte mange timer der! Med en liten pusling som ikke var noe srlig i form!

INNLEGGELSE: det endte opp til slutt med en innleggelse ! Noe som p en mte var en lettelse for meg! Det var en innleggelse over en natt bare heldig hvis!.

BILEN: ja s var det bilen, den ble jo da delagt, eller det vil si. Starteren var delagt! Den ville ikke starte med mindre den kunne dyttes/trillstarte den. dette pgikk en liten stund!

BILEN IGJEN: s var det ny runde meg delagt bil!

BILEN IGJEN: skulle ikke ende opp der! Enda en ny runde!!!.. jeg ble nesten GAAAL!

OFFENTLIG INSTANS: s ble det ett nytt mte, denne gangen var det ett mte hvor jeg hadde tenkt masse p utfallet av dette. en tanke som slo meg men som jeg visket fort bort! Akkurat det kunne jo bare ikke vre mulig?!. Nei nei!! JO JO det ble plutselig mulig! En offentlig instans bruke plutselig sin makt flte jeg.. det ble en runde kamp jeg mtte ta!

MTER: det ble derfor avtalt mter hit og dit i alle retninger flte jeg, ogs to mter p samme dag med bare tre timers mellom rom! Alt ble mye, jeg hadde ikke en gang rukket og tenke tanken p dette en gang, ogs hadde skjedd fr alt nesten var ferdig?!. VIRKELIG????!!

TELEFONEN BLE DELAGT: egentlig en liten sm feil i forhold til alt som har skjedd, men telefonen min skulle jo OGS bli delagt opp i alt styret her!

LEGEVAKTA: jeg ble s sendt p legevakta fordi jeg sklei p badet hjemme!. Hadde forferdelig vondt i hnda mi rett og slett !.

SYKEHUSET: det endte opp p sykehuset, heldig hvis ingen brudd! Men likevel FORFERDELIG vondt! Det var faktisk mer vondt det en brudd !.

PC ER DELAGT: s skjedde dette som skjedde i gr! Ja da ble pcen delagt. Jeg fr nesten ikke start p den, jeg fr nesten ikke gjort noen ting rett og slett !. det fles hplst!!!

Jeg som blogger er totalt avhengig av PC, s at pcen min n skal dukke over er ikke noe bra deal rett og slett! En Mac er forferdelig dyrt og ikke noe jeg egentlig vil g i kostnad for n, men dessverre ser det ut til som at jeg m dette !.

Jeg har hatt en rekke med kamper og utfordringer kan du si p veldig kort tid! N hper jeg virkelig at en pause for dette kan komme :). At hell er litt med meg ogs!.

  • 06.08.2018 kl. 03:28

VKEN NATT

Noen netter er bare snn, noen ganger fr man ikke sove, hva gjr man da egentlig ? Jeg personlig begynner og tenke, gruble og bde gir svar men ogs sprsml. Der kommer min strste feil at jeg ikke bare kan la disse sprsmlene og svarene ligge til i moren. Neia, det gr ikke. S her sitter jeg da 03.24 natt til mandag og skulle egentlig sovet for noen timer siden. Heldig hvis fr jeg noen timer svn, skal ikke opp fr 06:30.. Likevel er det alt for lite. Men noen netter er bare snn, jeg har en slik natt i dag, grunnen er simpelthen fordi i den siste tiden har alt gtt mot meg, alt som kunne og ikke kunne gtt mot meg, har skjedd d gr det som regel utover natten min nr slikt skjer.

jeg fler allerede p meg n at i morgen blir en lang, tung og sliten dag, med trtte rde yne med svarte poser under ynene dagen! Da er kunsten ikke legge seg p dagtid, holde ut til kveldstiden og elle legge seg litt tidligere. Jeg har vrt veldig flink til ikke klare slike ting p slike dager. N hper jeg virkelig jeg kan klare det med mye motivasjon i hode. Det skal i alle fall bli tft st opp, men hverdagen mter oss i morgen, s jeg har bare meg selv og tenke p..

  • 04.08.2018 kl. 15:09

SOM UNG MAMMA M JEG HELE TIDEN BLI FORTALT.

I gr skrev jeg ett innlegg som omhandler litt om det samme tema, nettopp dette med hva andre skal mtte si og mene om regler, grenser osv for ditt eget barn. Vil du lese innlegge kan du klikke her . det er absolutt ingen hemmelighet, at folk bare m uttale seg hva som er rett og galt for mitt eget barn, ikke minst skal man uttale seg om hva mitt barn har behov for og ikke har behov for. Dette er noe jeg tror en hver mamma blir litt irritert over at noen m komme med noe hver eneste gang. Jeg er en person som gjerne tar i mot hjelp, men som skrevet i innlegget m jeg som faktisk er mammaen f lov til prve meg, jeg m ogs f lov til og feile litt, s lenge det ikke gr p bekostning av min snn sin trivsel og behov s m jeg lre. Jeg er en frste gangs mamma, det er ingen tvil om at jeg er en ung mamma, men det er jo akkurat derfor jeg fler dette er s lettere og komme med forskjellige uttalelser og meninger til meg fordi jeg er ung. 

Unge mdre blir vell kritisert og pratet litt mer til enn hva mange eldre mdre blir, hvorfor ? det er ett sprsml jeg stiller meg selv.  Jeg fler jeg kan se en mamma med ett barn oppi 30-40 rene, som gjr en s fantastisk god jobb, og det er akkurat hva denne personen fr hre ogs, herregud s flink henne er osv osv.. jeg tviler heller ikke p det. S kommer akkurat samme situasjon men da prater vi ei jente p 22 r, ja da er det plutselig side opp og side ned p hva som er bra for mitt barn. 

Jeg tror jeg kjenner snnen min mer en hva noen andre her gjr, Jeg har hatt han 9 mnd inni magen min, og hatt han tett inntil brystet mitt, og ikke minst under mitt samme tak hver enste dag ( stort sett) i 2 r. Alene, meg og han. S skal noen komme her etter 1 r, eller noen mnd og fortelle meg hva som er best for snnen min ? Alts, for meg er ikke det p noen som helst planet. Jeg er kanskje ung men jeg m ikke bli fortalt hvordan mamma rollen fungerer, jeg m ikke bli fortalt hvordan jeg skal oppdra mitt barn, jeg m ikke bli fortalt hva snnen min liker, eller hva han har godt for.  Det vet jeg godt selv.

Jeg har en snn, p to r. Jeg gir han frokost om morgenen, jeg gir han lunsj, jeg gir han middag og kveldsmat, jeg bader han, eller dusjer han, jeg leker med han, jeg ser p barne tv med han, jeg leverer han, jeg henter han, jeg trster han, jeg roser han, jeg smiler til ham, jeg gir han klemmer, jeg gir han nei, jeg prater med han. Jeg legger han, jeg synger for han, jeg stryker han p kinnet. Jeg str mer en gjerne opp for han om natta om noe skulle trenges da. S fortell meg, hvor i alle dager mislykkes jeg som mamma ? er det feilene jeg kan gjre i tider? hvor jeg velger og tape en kamp som ikke alltid er like viktig, ? er det den kampen jeg tapte her for litt siden at jeg lot han f litt godt og spise ? eller kampen jeg ikke orket og ta fordi han absolutt ikke ville legge seg akkurat klokka halv 8 ? er det noen av disse kampene som blir siktet til ?. Hmm. antagelig hvis, har du egentlig tenkt p hva som har skjedd i forkant av disse kampene jeg ikke tok ?. Nei.. Hvorfor tenker du ikke p det fr du bare m fortelle meg hva jeg m gjre for bli en bedre mamma ?. 

La meg forklare deg: Jeg lot han f litt ekstra godt og spise, fordi han hadde vrt flink og spist opp maten sin frst. 

Jeg lot han vre litt senere oppe fordi han har ferie, men ellers vrt veldig flink til og legge seg tidlig til tross for det. 

Dette er to eksempler.. Men vet du ? jeg taper heller en kamp for at han kan vre litt senere oppe den ene lrdagen i ferien sin, en og droppe kampen med og pusse tennene hans. Den kampen , den tar jeg. For det er en kamp som er VIKTIG.. Plutselig ble det mistet fokus rundt det og faktisk ta kampene som er viktige. For det er dem kampene jeg tar. Jeg m ikke alltid bli fortalt, jeg m ikke alltid mestre for ditt syn som en mamma.  Jeg m mestre for snnen min, jeg m mestre for at snnen min skal ha en god hverdag, god oppvekst. S lenge jeg mestret den oppgaven der, da har jeg mestret mamma rollen min. 

  • 03.08.2018 kl. 19:34

MITT BARN MINE REGLER!

Noen ganger er det veldig greit og la en mor ta oppdragelsen til sitt eget barn. Dessverre er det ikke alle som kan dette og noen bare m bry seg og fortelle. Jeg m innrmme jeg har opplevd mye av det og spesielt den siste ret. n er det den minste lille kommentar som fr begeret mitt til renne over. Grunnen for at det renner over er fordi andre mener jeg skal gjre som dem mener er en riktig mors rolle, eller rett og slett bare fortelle meg ting hva som er best for mitt eget barn fr jeg har rukket og si det selv.

Det virker ikke som at enkelte tror jeg klarer mamma rollen eller vet hva som er best for mim egen snn. Tror dere virkelig ikke at jeg tenker over ting fr jeg tar en konklusjon?. Jeg kommer aldri til gjre ting som ikke er bra for barnet mitt. Jeg kommer aldri til og ta en konklusjon basert p meg selv, barnet mitt kommer alltid frst! Jeg har begynt og tvile p om folk egentlig forstr hvem Erik er snnen til! Men sist jeg sjekket var det faktisk MIN snn og absolutt ingen andre sin!. Jeg orker ikke at noen skal vre en eller annen bedreviter!.

Men dessverre finnes dem! Jeg syntes det er litt hplst blitt egentlig. Br du gi han det n? han har ikke vrt snill nok. Du kan ikke snakke snn. Han fr ikke mat hjemme. Osv osv osv !Listen er lang p hva folk mener og ikke mener! n m dere serist sette dere ned og tenke at det er jeg som er mammaen og ikke du! Jeg har akkurat ftt den beste bekreftelsen jeg kan f p at jeg er en god mamma!!

Om du liker det eller ikke s har jeg ftt min beste bekreftelse p at jeg gjr en god jobb. da stiller jeg ett sprsml hver eneste gang noen bare m uttale seg. Finnes det en fasit for vre mamma?!. Nei! S lenge man er en god mamma s gjr man en god jobb! jeg fikk beskjed om at jeg virkelig var en god mamma. Til og med en beskjed jeg fikk med klapp p skulderen : du er en god mamma Mona fortsett med jobben du gjr! Hev hode ditt vre stolt av det du fr til .

  • 31.07.2018 kl. 15:08

JEG FANT DET IGJEN!!!

Okai dere, for 8 r siden var jeg p en tur, en tur som satte store spor i hjerte mitt og som gjorde at jeg forelsket meg totalt i ett sted i Norge. Dette stedet her har jeg ogs da vrt p leit etter siden. Jeg forelsket meg i det i s stor grad at jeg bestemte meg for og dra tilbake allerede p tur hjem igjen.  N har jeg ikke hatt lappen fr n, og ikke hatt verdens strste sjans for kunne dra tilbake.. Likevel for noen r siden, ca 3 r siden, og da skulle vi prve finne igjen denne hytta, dessverre var det ikke store hell for det og det ble en veldig mange ekstra kjretimer p oss dessverre.. 

Jeg har lenge tenkt at jeg skal ta turen opp alene s fort jeg fikk lappen, og det har jeg ogs gjort. Jeg kjrte og jeg kjrte, men det er noe med det og finne ut hvor du skal kjre etter kun hukommelse, og da fra 8 r tilbake, det sier seg selv at dette ikke er helt enkelt.. Det er ikke s veldig lenge siden jeg rvde sist, jeg bestemte meg for kjre en runde til. Dessverre uten hell da ogs. Da bestemte jeg meg for ta n er det nok, jeg skal finne denne hytta uansett. S jeg bestemte meg for sende melding til lreren min via Facebook. Grunnen for at jeg ikke har gjort det tidligere er simpelthen fordi jeg hater slikt, og jeg ikke er stor fan av snt og redd for avisning rett og slett. Men det ble GOD respons p at jeg valgte sende den meldingen og det ble gy for begge at jeg skulle oppover dit. 

S jeg bestemte meg for og ta turen en gang til, heldig hvis for min del denne gangen hadde jeg litt mer g etter en bare hukommelse fra 8 r tilbake. Denne gangen hadde jeg en adresse, navn, kart, og sted og ikke minst en beskrivelse. Det gjorde ting lettere for min del. Jeg kjrte denne turen, jeg skal absolutt ikke legge skjul p at jeg kjrte feil.. Men jeg er ogs veldig veldig stolt over at jeg faktisk har funnet fram. Det er en glede og ikke minst utrolig gy se tilbake p slike tider. Det vekket noen minner jeg ogs hadde glemt.  Gleder meg til vise dere resten. 

  • 27.07.2018 kl. 15:45

KJRE MAMMATILMICHELLE

Jeg er ikke s happy for og skrive om andre p min blogg, men n, n M jeg!!!   Du og jeg vi er ganske like vi to egentlig.. Unge mdre,  (22 r) bloggere, og det er mange situasjoner jeg kjenner meg igjen i med deg og meg.. Vi har opplevd mye gjennom livene vre, og jeg syntes det er s utrolig trist at noen bare skal f det som jeg kaller det. Dessverre er du ogs en av dem. Jeg kjenner meg igjen i s mye drit som du fr, jeg har ogs ftt det opp igjennom mine 22 rs liv, dessverre. jeg er ganske sikker p at du gjennom din blogg karriere har hrt denne setningen : du velger og dele deg og livet ditt p nett, da fr du tle kritikk ogs.   En eller annen gang har du sikker hrt en setning som denne?. Jeg tror ikke jeg tar helt feil, og gjennom min lille hobby som blogg har i alle fall jeg hrt den flere ganger.   det er nesten en setning som irritert meg s utrolig mye. 

Jeg mener at ingen menneske er ment for og tle hat, uansett hva en man gjr! Det og vre bare ett menneske som motor hat fra flere er ingen skapt til, men dessverre er ikke disse tingene som str i tankene p disse menneskene!!! Det er ingen tvil om at du fr hat p Instagram/facebook, og jeg satt meg ned en gang og leste igjennom her for noen dager siden.. jeg m nesten bare si neon ting der bde til deg men ogs gjerne leserne dine!!  Jeg har latt meg provosere, jeg har latt meg irritere, jeg har vrt uenig, jeg og jeg har tenkt tanken :herreguuud, n gr du for langt! Opp til flere ganger. Men fy faen  for noen forferdelige flgere noen er!!! dessverre s er det mye med : med en gang du sprer beina dine, blir faktisk barna dine nevnt !..  Det er kanskje der dem kom inn, og noen kom ut!! Men du er absolutt ingen drlig mor fordi du legger ut ett bilde av deg  i en stram badedrakt med halve musa utafor, ja dry, men og dra barna inn, neitakk..... 

Nr jeg leser bloggen din, s ser jeg ei jente som er litt dry, oppmerksomhetssyk, og som vil provosere, og lage litt overskrifter.. Ikke alltid jeg fler overskriftene henger sammen.. Men jeg ser ogs ei fantastiske nydelig jente, som er en fantastisk mamma, og som en helt vanlig 22 ring flest.. Kanskje mer voksen en andre 22 ringer uten barn..  Ei p 22 r trenger litt oppmekrosmhet, trenger og hre at man er fin, har deilig kropp.. Mange kler seg for og f oppmerksomhet gr derfor ut p gata mens andre legger ut p nett, men dessverre fr nettet den store hate...   Det er vilt for hvor mye hat du fr.. Jag skal begynne og avslutte dette innlegget her : 

 

Kjre mamma til Michelle : DU ER EN FANTASTISK MAMMA, du str p for barna dine, jeg ser tre FANTATSISKE flotte barn, som du p en side har klart deg alene med, men ogs ftt en fantastisk ``mann`` med p laget ditt. Dere to har sammen klart og oppdra to herlige barn, som smiler, ler, og ser ut som har det sinnssykt godt hjemme hos seg, dere to har ogs klart og skape ett nydelig menneske sammen, som ser ut som ogs hard et fantastisk bra hjemme hos seg.. Sammen har der tre barn, samme om det er to andre inn i bilde.  dere to klarer og gi barna ``Deres`` det som mange ikke klarer og gi, dere to har det dere trenger, og deres har frst og fremst en herlig familie.. Jeg har mange ganger sett p dere og vrt sinnsykt missunderlig, rett og slett fordi jeg har ikke halvparten  av det dere har en gang.. For og sette det litt opp mot hverandre,  jeg skulle f en nydelig snn, og sto der alene, uten penger, uten lappen, uten tak over hode, jeg hadde heller ingen ting til min fremtidige barn.. Jeg mtte snu ting p hode.... Fant en leilighet som bare var forferdelig rett og slett, jeg satt i leiligheten og grt fler ganger fordi jeg ikke kunne gi snnen min noe bedre. Med ekstremt drlig konomi har jeg likevel klart og f en mye bedre leilighet, lappen, og selv om vi absolutt ikke har en god konomi hvor jeg kan unne meg en topp jeg har lyst p, s har jeg s jeg fr mat p borde til snnen min. det er dette som gjr meg lykkelig... S kjre deg Anna, disse menneskene som side opp og side ned m rakke deg ned, du er s mye bedre en dem, du er en fantastisk mamma, og en fantastisk kjreste, med ett fantastisk ytre og indre. Det er det som gjr deg unik, og spesiell.. HUSK DET <3

  • 27.07.2018 kl. 15:13

BILDER : BTREISE

Det er utrolig godt bare kunne ta en liten btreise inni mellom, det og kunne ta en tur med bten, slappe av, nyte hverdagen og kose seg. Det er himmelsk rett og slett. Det var sykt deilig bare dra ut p vannet med bten..  Jeg stoooor koste meg det tror jeg jammen Erik gjorde ogs. Det virket i alle fall veldig som at han koste seg masse masse. Jeg har laget ett lite klipp som dere vil f se her p bloggen, men aller frst vil jeg dele noen bilder med dere. 

 

 

  • 20.07.2018 kl. 18:22

SOMMERFLELSE

Her hjemme n er det virkelig sommerflelse. Akkurat n ligger jeg rett slett p gresse hjemme, sleiker litt sol noe som fles helt magisk. Det er ikke s mye mer som str p planen i dag egentlig, annet enn at jeg skal prve f lagt litt middag. Erik blir sltt ut av denne varmen stakkars s han har lagt seg sovnet allerede. Det er godt vite at han sover trygt i sengen sin, hvor det ogs er litt kjligere selv om det fles varmt akkurat n.. N gleder vi oss til videre i helgen og gleder meg til dele vres helg med dere, for denne legen skjer det mye rart som jeg ikke klarer vente med dele med dere.

I mellom tiden skal jeg ligge rett ut har slappe av.. For det er virkelig terapi og godt for sjela

  • 19.07.2018 kl. 21:49

TRASSALDER

Nr du hrer om smbarnsforeldre s leser du hrer du om historier som regel er det fine glansbilde. Ett barn som er snill, flink sitte om regel bare og ser fin ut. Jeg har sett igjennom flere bloggere for barna deres sitter pent og pyntelige, smiler, er happy, og i det hele tatt. Det er jo ett av dem strste glansbildene med barn jeg har sett i alle fall det. S blide og snille barn som blir fremstilt til en hver tid tror jeg ikke finnes en gang egentlig. Jeg vil trre og pst at det som ligger mellom disse linjene i den teksten er store deler av deres hverdag. Det glansbilde er der og da, og det er der og da minuttene vi hrte om. Men hva med dem minuttene fr trer det bilde ble tatt, det hrer vi ikke eller ser ikke noe til, derfor tenker vi som oftes ikke helt p dem minuttene heller.

Jeg skal innrmme at jeg er veldig heldig som har en snn som faktisk er veldig snill, men derfor blir det utfordringer dem gangene han faktisk tester grensene mine ogs. For det gjr han, mange ganger i lpet av dagen. Senest mens jeg har skrevet dette innlegge har jeg mtte snakke til han 3 ganger. an har rukket og kaste leker p gulvet her i huset er det ikke lov og kaste leker. Han har ogs kastet mat rundt i huset noe jeg ikke akspetere, dette krever at jeg faktisk m sete meg ned forklare at dette ikke er greit.

Jeg elsker smbarns livet selv om det til tider trenger en pust i bakken. N er Erik kommet i en alder av to r, og det hrer ogs med seg ting som ikke er en glans p roser. Han biter, slr, trasser rundt som alle andre sm barn p to r. Det setter meg og grenser p prve til tider, det er ikke og legge skjul p at jeg blir sliten for det gj jeg. Jeg m ta kampene, og jeg m sette grenser. Noen kamper m han vinne, mens dem viktigste kampene er rett og slett noen jeg bare m ta.

Men selv om han trasser rundt, og jeg kan bli litt sliten s er det en del av jobben til oss begge to. Jobben til min to ring er teste grensene slik at han kan lre seg rett og galt, ha sal teste meg, han skal gjre meg sliten, han skal leke, han skal ha det gy. Det er livet til en p to r, og det skal han fortsette med. Han skal ikke sitte der helt stille alene og ikke gjre noen ting, det er ikke en slik to ring jeg vil ha i huset heller. Min jobb nr han gjr sin er jo vise og lre han grenser, og jeg kan ikke akspetere at han tester alle grenser.

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no